Handlevogn
Handlevognen din er tom

Antall:
0

Totalt:
0

Forurensning

Forurensning er den negative effekten som menneskelig aktivitet har på naturen og miljøet.

Klasser 3 – 12

mozaLink

/

Nettlenke

Scener

Typer

Typer

  • luftforurensing
  • vannforurensning
  • jordforurensning
  • støyforurensning
  • lysforurensning
  • varmeforurensning
  • radioaktiv forurensning
  • visuell forurensning

Forurensning er den skadelige effekten av menneskelig aktivitet i miljøet. I dag har miljøforurensning blitt et alarmerende problem. Menneskelig aktivitet forårsaker skade på atmosfæren, litosfæren, hydrosfæren og biosfæren i tillegg, det vil si at forurensning påvirker hvert ytre lag på planeten vår. I mange tilfeller er skadene irreversible.

Årsaker

Årsaker

  • overbefolkning
  • forbruk
  • husholdninger
  • avfall
  • energiproduksjon
  • industri, produksjon
  • kloakk
  • transport
  • jordbruk
  • fisking
  • turisme

Menneskene er ansvarlige for miljøforurensningen: den menneskelige befolkningen fortsetter å vokse, noe som resulterer i økende forbruk. Høyere levestandard oppfordrer også folk til å konsumere mer. For å tilfredsstille den økende etterspørselen, må energiproduksjonen, så vel som industriell og landbruksproduksjon intensiveres. Og jo mer vi bruker, jo mer avfall og kloakk produserer vi.

Effekter og konsekvenser

Effekter og konsekvenser

  • oppvarming - Jordens gjennomsnittstemperatur øker jevnlig.
  • forhøyde klimagassnivåer - I løpet av de siste 100 årene har mengden klimagasser i atmosfæren økt på grunn av menneskelig aktivitet. Disse gassene fanger varme nær jordens overflate og lar dem ikke slippe ut fra atmosfæren.
  • avfallsproduksjon - På grunn av den raske veksten i befolkningen og økende forbruk, produseres mer og mer avfall på jorden.
  • ubebodde områder - På grunn av global oppvarming og mangel på drikkevann eller mat, blir visse områder uegnet til beboelse.
  • forurensede vann - På grunn av menneskelig aktivitet blir overflate- og underjordiske farvann forurenset.
  • ozonreduksjon - Ozonlaget ødelegges av klor, fluor og brom som slippes ut i atmosfæren. Disse stoffene er vanligvis biprodukter fra forskjellige produksjonsprosesser (for eksempel fra tungindustrien), men sendes også ut av forbrenningsmotorer.
  • smog - Forurensninger som slippes ut i luften av motorvogner og gjennom forbrenning av fossilt brensel danner smog (forkortelse for røykfylt tåke).
  • sur nedbør - Motorkjøretøyer og industrianlegg slipper ut svoveloksider og nitrogenoksider. Disse kjemiske stoffene reagerer med vanndråper i luften og produserer syrer. Disse faller deretter til bakken i form av sur nedbør, som siver ned i jorden ned til grunnvannsnivå.
  • gjødsel og sprøytemidler - Jordbruk fører til at forurensninger trenger inn i naturlige farvann, og deretter gjennom fordamping av vann, inn i atmosfæren.
  • avskoging - Skogbranner gir i første omgang aske, nitrater og organisk karbon som kommer ut i luften, deretter i bakken og til slutt i vannet. Disse stoffene har en skadelig effekt på økosystemet.
  • eutrofiering - Næringsforurensning, forårsaket av overdreven tilstedeværelse av nitrogen og svovel i luft og vann, fører til algevekst, som har skadelig effekt på vannkvaliteten. Som et resultat blir vannet grumsete, og lyset kan ikke nå bunnen av sjøen, og derav drepes vannplanter. Denne prosessen bruker opp oksygenet som er i vannet, og forårsaker gså død av andre arter.
  • plastforurensning - Nedbrytningen av plastavfall tar veldig lang tid. Under prosessen med nedbrytning filtreres giftige stoffer ned i jorden.
  • urbane varmeøyer - Spillvarme fra bygninger, fabrikker og trafikk, kan bevege seg over store avstander med vinden, noe som øker gjennomsnittstemperaturen på jorden ytterligere.
  • klimaendringer - Høye klimagassnivåer fører til at gjennomsnittstemperaturen på jorden stiger, noe som fører til klimaendringer.
  • forørkning - På grunn av stigende temperaturer blir områdene øde, og etterlater det karrige landet ufruktbart.
  • smelting - På grunn av global oppvarming forsvinner isflakene, isbreene smelter og havnivået stiger.
  • mangel på drikkevann - Ørkener mangler vanligvis drikkevann.
  • matmangel - Tundraen kan ikke gi nok mat.
  • endringer i økosystemet og næringskjeden - Akselererende industrialisering og ødeleggelse av dyreliv forstyrrer balansen i næringskjeden og i hele økosystemet.
  • ødeleggelse av dyreliv - Klimaendringer, kjemikalier som følge av nedbrytning av avfall, landbruks- og industrivirksomhet, sur nedbør og overgjødsling, bidrar alle til ødeleggelse av dyreliv.
  • sykdommer og epideier - Varme og forurenset mat eller vann kan forårsake sykdommer og epidemier som påvirker alle levende vesener på jorden.
  • vannforurensning - Forurensninger i vannmasser forårsaker død på dyrelivet i havet. Forurenset vann fører til spredning av sykdommer og epidemier.
  • avfallsøyer i havene - På grunn av enorme mengder avfall fra menneskene, har det dukket opp enorme øyer med flytende søppel på overflaten av havet, hovedsakelig bestående av plast. Disse øyene kan være på opptil millioner av kvadratkilometer, og de er en enorm trussel mot det marine dyrelivet.
  • migrasjon - Enorme menneskemasser migrerer fra områder som har blitt uegnet til beboelse som følge av mangel på mat og drikkevann. De forflytter seg til steder som tilbyr bedre levevilkår.
  • erosjon - Ødeleggelsen av vegetasjonen akselererer erosjonen av jorda og etterlater landet karrig.
  • økt energiforbruk - På grunn av global oppvarming og urbane varmeøyer har bruken av klimaanlegg blitt vanlig, noe som fører til høyere energiforbruk. For å tilfredsstille økende energibehov produserer mange land energi ved å bygge flere kraftverk, som forurenser mer og øker den globale oppvarmingen.
  • økning i havnivået - Global oppvarming smelter isflak som får havnivåene til å stige, og dermed utgjøre en fare for flom i kystbyer og lavlandsområder.

Effekter

Visse miljøgifter fører til at klimagassnivået i atmosfæren stiger, og dermed øker gjennomsnittstemperaturen på jorden. Slike miljøgifter er for eksempel karbondioksid, som er et resultat av skogbranner og fra kjøretøyer, samt metan, et biprodukt fra jordbruk.
Andre typer miljøgifter som frigjøres i atmosfæren er hovedsakelig som biprodukter fra tungindustrien, skader ozonlaget som omgir jorden. Luftkvaliteten i store byer er ytterligere skadet på grunn av smog og varmeforurensning.

Vannmasser forurenses av kjemikalier, plantevernmidler, dyregjødsel og forskjellige typer olje. I mange land er rensing av avløpsvann fortsatt et uløst problem. Dessuten renner forurensende vann ned ut i bakken. Økende mengder avfall betyr også en betydelig belastning for jorda. Nedbrytning av visse avfallsstoffer kan ta tusenvis av år, hvor forurensende stoffer kontinuerlig filtreres ned i bakken.

Konsekvenser

På grunn av global oppvarming og urbane varmeøyer har bruken av klimaanlegg blitt vanlig, noe som fører til høyere energiforbruk. For å tilfredsstille økende energibehov produserer mange land energi ved å bygge flere kraftverk som forurenser mer og akselererer den globale oppvarmingen. Global oppvarming induserer klimaendringer på jorden: Noen områder blir øde og etterlater det karrige landet ufruktbart, som ikke gir nok mat. Mangel på drikkevann er et annet alvorlig problem i øde områder.
Global oppvarming fører til at isflakene forsvinner og isbreer smelter, noe som fører til en økning i havnivået.

Klimaendringer, kjemikalier som følge av nedbrytning av avfall, landbruks- og industrivirksomhet, sur nedbør, samt overgjødsling bidrar alle til ødeleggelse av dyrelivet. Akselererende industrialisering og ødeleggelse av dyreliv forstyrrer også balansen i næringskjeder og i hele økosystemet.

Forurensninger i vannmasser forårsaker død til dyrelivet i vannet. Varme og forurensning av vann og mat kan føre til spredning av sykdommer, som til slutt kan bli til epidemier.

På grunn av global oppvarming og mangel på drikkevann og mat, blir mange områder uegnet å bo i. Dette fører til at store menneskemenger migrerer fra disse områdene til steder som gir bedre levekår.

Hva kan du gjøre?

Hva kan du gjøre?

  • kranvann i stedet for flaskevann
  • glass istedet for plast
  • gjenbrukbare stoffposer i stedet for plastposer
  • samle brukt matolje i selektive beholdere
  • mindre sprøytemidler
  • mindre avfall
  • kompostering
  • planting
  • mindre biler
  • elektrisk i stedet for diesel
  • energieffektivt hushold
  • Drikke kranvann i stedet for flaskevann - Plastflasker er en enorm belastning for miljøet.
  • Bruke glasskar til å lagre mat i stedet for plast. - Plastprodukter er en enorm belastning for miljøet.
  • Bruke tekstilbager i stedet for plastposer. - Plastprodukter er en enorm belastning for miljøet.
  • Samle brukt matolje til gjenvinning i stedet for å helle det i vasken. - En dråpe brukt matolje kan forurense 1000 liter vann hvis den helles ned i synkehullet.
  • Vi må bruke mindre kjemikaler i feltene. - Ved å redusere mengden plantevernmidler som brukes, vil mindre kjemikalier filtrere inn i grunnvannet.
  • Produsere mindre avfall. - Nedbryting av avfall tar veldig lang tid. Under denne prosessen infiltrerer forskjellige kjemikalier jorda og forurenser den.
  • La oss lage kompost. - Kompostering gjør matavfall og annet organisk materiale til dyrebare ressurser for jorda. Ved å tilsette kompost i jorden, kan vi forbedre dens egenskaper, forhindre at den eroderer og beskytte landet mot ørken.
  • Dyrke flere planter i nabolaget. - Jo flere planter vi dyrker i nabolaget vårt, jo mer beskyttet blir jorda. De fungerer som grunndekke, tar opp overflødig vann og røttene deres gir jorden stabilitet.
  • Bruke bil sjeldnere. - Sykle, gå eller bruk offentlige transportmidler. På denne måten kan vi redusere mengden forurensninger som slippes ut i luften.
  • Bruke elektriske kjøretøy i stedet for dieselkjøretøy. - Dieselskjøretøy frigjør betydelige mengder partikler. Majoriteten av disse partiklene er sot, som binder uforbrente hydrokarboner.
  • Gjøre husholdningen mer energieffektiv. - Bruk fornybare energikilder i husholdningen til matlaging, belysning og oppvarming.

Hvis vi ikke setter igang øyeblikkelige tiltak for å beskytte miljøet, kan forurensning få katastrofale konsekvenser i løpet av veldig kort tid. Alle kan gjøre en forskjell ved ta beslutniner som er bra for miljøet og endre livsstil. Vi kan for eksempel bruke mindre plastprodukter, kjøre bil sjeldnere, samle avfall i egnede containere, kompostere og gjøre hjemmene våre mer energieffektive. Selv en liten handling har betydning.

Hva kan vi gjøre? På sosialt nivå

Hva kan vi gjøre? På sosialt nivå

  • politiske beslutninger
  • passende lovgivning
  • skogplanting
  • investering i miljøvern
  • avfallshåndtering
  • avløpsrensing
  • naturvern
  • offentlig transport
  • forbud mot forurensende teknologier
  • Politiske beslutninger spiller en nøkkelrolle. - Vi bør ta bra beslutninger når det gjelder valg av politiske ledere.
  • Støtt passende lovgivning. - Hensiktsmessig lovgivning er nødvendig for å beskytte miljøet.
  • Vi må plante trær i stedet for å hugge dem ned. - Ved å plante mange trær kan vi forhindre at jorden eroderer, og dermed vil mindre kjemikalier og gjødsel filtrere ned i vannet vårt.
  • Vi må bruke fornybare energiressurser. - Kraftverk som bruker fossilt brensel slipper enorme mengder miljøgifter ut i atmosfæren.
  • Vi må håndtre avfallshåndteringen på rett måte. - Brudd på forskriftene om avfallshåndtering, kan føre til at farlige stoffer slippes ut i jorden.
  • Vi må ta mer hensyn til avløpshåndtering. - I utviklingsland kommer 95 % av avløpsvannet tilbake til naturlige vannforekomster uten å ha blitt renset.
  • Prøv å bevare naturen. - Bevaring av naturen er av felles interesse for oss alle.
  • Det er viktig å forbedre den offentlige transporten. - Det er nødvendig å forbedre kollektivtransporten og utvikle sykkel- og fotgjengerfelt.
  • Vi må kontrollere utslippene. - Fabrikker bør slippe ut mindre miljøgifter.

Miljøvern er en utfordring som hele samfunnet må ta på alvor. Lovgivere spiller en avgjørende rolle i så måte, da finansieringen av miljøvern må reguleres av loven. Regjeringer må fremme skogplanting og offentlig transport må forbedres kontinuerlig. Det bør også skapes større bevissthet rundt avfallshåndtering og avløpsrensing. Sist, men ikke minst, må enhver forurensende teknologi forbys.

Hva kan vi gjøre? På globalt nivå

Hva kan vi gjøre? På globalt nivå

  • stoppe overbefolkning
  • handle globalt
  • fremme nye teknologier
  • fjerne karbondioksid fra atmosfæren
  • Vi må finne en løsning på overbefolkningen på jorden. - For tiden er verdens befolkning på mer enn 7,5 milliarder mennesker. I følge estimater vil 8 milliarder mennesker bo på jorden innen 2024. Vi er ikke sikre på hvor mange mennesker som kloden vår kan ta vare på på lang sikt hvis vi fortsetter å forurense den på denne måten.
  • Vi må ta globale grep for å takle disse problemene. - For å takle problemet med miljøforurensning er det ikke nok å sette i gang tiltak på lokalt eller nasjonalt nivå. Vi trenger innsats på globalt nivå, som globale for eksempel «Ocean Cleanup» -prosjektet.
  • Vi må ta i bruk nye teknologier globalt. - Miljøvennlige teknologier bør brukes over hele verden.
  • Vi må utarbeide en plan for å fjerne karbondioksid fra atmosfæren. - En innovativ teknologisk løsning må utvikles for å fjerne milliarder av tonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år.

Det ikke nok å gjøre tiltak på lokalt eller nasjonalt nivå for å håndtere problemer med forurensning. Det er behov for global innsats, for eksempel «Ocean Cleanup»-prosjektet. Vi må finne en løsning på overbefolkning og overforbruk, siden vi ikke vet nøaktig hvor mange mennesker som befinner seg på jorden. Miljøvennlige teknologier for energiproduksjon, transport og emballasje bør fremmes over hele verden. E innovativ teknologisk løsning bør utvikles for å fjerne milliarder av tonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år.

Forteller Vis alle

Forurensning er den skadelige effekten av menneskelig aktivitet i miljøet. I dag har miljøforurensning blitt et alarmerende problem. Menneskelig aktivitet forårsaker skade på atmosfæren, litosfæren, hydrosfæren og biosfæren i tillegg, det vil si at forurensning påvirker hvert ytre lag på planeten vår. I mange tilfeller er skadene irreversible.

Menneskene er ansvarlige for miljøforurensningen: den menneskelige befolkningen fortsetter å vokse, noe som resulterer i økende forbruk. Høyere levestandard oppfordrer også folk til å konsumere mer. For å tilfredsstille den økende etterspørselen, må energiproduksjonen, så vel som industriell og landbruksproduksjon intensiveres. Og jo mer vi bruker, jo mer avfall og kloakk produserer vi.

Visse miljøgifter fører til at klimagassnivået i atmosfæren stiger, og dermed øker gjennomsnittstemperaturen på jorden. Slike miljøgifter er for eksempel karbondioksid, som er et resultat av skogbranner og fra kjøretøyer, samt metan, et biprodukt fra jordbruk.
Andre typer miljøgifter som frigjøres i atmosfæren er hovedsakelig som biprodukter fra tungindustrien, skader ozonlaget som omgir jorden. Luftkvaliteten i store byer er ytterligere skadet på grunn av smog og varmeforurensning.

Vannmasser forurenses av kjemikalier, plantevernmidler, dyregjødsel og forskjellige typer olje. I mange land er rensing av avløpsvann fortsatt et uløst problem. Dessuten renner forurensende vann ned ut i bakken. Økende mengder avfall betyr også en betydelig belastning for jorda. Nedbrytning av visse avfallsstoffer kan ta tusenvis av år, hvor forurensende stoffer kontinuerlig filtreres ned i bakken.

På grunn av global oppvarming og urbane varmeøyer har bruken av klimaanlegg blitt vanlig, noe som fører til høyere energiforbruk. For å tilfredsstille økende energibehov produserer mange land energi ved å bygge flere kraftverk som forurenser mer og akselererer den globale oppvarmingen. Global oppvarming induserer klimaendringer på jorden: Noen områder blir øde og etterlater det karrige landet ufruktbart, som ikke gir nok mat. Mangel på drikkevann er et annet alvorlig problem i øde områder.
Global oppvarming fører til at isflakene forsvinner og isbreer smelter, noe som fører til en økning i havnivået.

Klimaendringer, kjemikalier som følge av nedbrytning av avfall, landbruks- og industrivirksomhet, sur nedbør, samt overgjødsling bidrar alle til ødeleggelse av dyrelivet. Akselererende industrialisering og ødeleggelse av dyreliv forstyrrer også balansen i næringskjeder og i hele økosystemet.

Forurensninger i vannmasser forårsaker død til dyrelivet i vannet. Varme og forurensning av vann og mat kan føre til spredning av sykdommer, som til slutt kan bli til epidemier.

På grunn av global oppvarming og mangel på drikkevann og mat, blir mange områder uegnet å bo i. Dette fører til at store menneskemenger migrerer fra disse områdene til steder som gir bedre levekår.

Hvis vi ikke setter igang øyeblikkelige tiltak for å beskytte miljøet, kan forurensning få katastrofale konsekvenser i løpet av veldig kort tid. Alle kan gjøre en forskjell ved ta beslutniner som er bra for miljøet og endre livsstil. Vi kan for eksempel bruke mindre plastprodukter, kjøre bil sjeldnere, samle avfall i egnede containere, kompostere og gjøre hjemmene våre mer energieffektive. Selv en liten handling har betydning.

Miljøvern er en utfordring som hele samfunnet må ta på alvor. Lovgivere spiller en avgjørende rolle i så måte, da finansieringen av miljøvern må reguleres av loven. Regjeringer må fremme skogplanting og offentlig transport må forbedres kontinuerlig. Det bør også skapes større bevissthet rundt avfallshåndtering og avløpsrensing. Sist, men ikke minst, må enhver forurensende teknologi forbys.

Det ikke nok å gjøre tiltak på lokalt eller nasjonalt nivå for å håndtere problemer med forurensning. Det er behov for global innsats, for eksempel «Ocean Cleanup»-prosjektet. Vi må finne en løsning på overbefolkning og overforbruk, siden vi ikke vet nøaktig hvor mange mennesker som befinner seg på jorden. Miljøvennlige teknologier for energiproduksjon, transport og emballasje bør fremmes over hele verden. E innovativ teknologisk løsning bør utvikles for å fjerne milliarder av tonn karbondioksid fra atmosfæren hvert år.

nfki_banner