Øret og hørselmekanismen

Hørselsmekanisme

• ytterøre - Styrer lydbølger inn i øregangen. Det består hovedsakelig av bruskvev.
• ekstern ørekanal - Leder lydbølger til trommehinnen. Huden langs øregangen produserer ørevoks, som beskytter den mot skader og infeksjoner. Overdreven ørevoks kan hindre passasje av lyd i ørekanalen og forårsake midlertidig hørselstap.
• mellomøre - Inneholder trommehulen og øreknoklene. Det er forbundet med svelghulet ved øretrompeten.
• det indre øret - Spiller en viktig rolle for balanse og hørsel.
• sneglehus- nerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne inneholder også informasjon som er ansvarlig for balanse, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
• hørsels- bane - Videreføring av hørselsnerven i hjernen. Dens aksoner sender et signal til hørselssenteret gjennom talamus.
• hørsels- senter - Et kortikalt område av hjernen som ligger i tinninglappen og behandler lyd. De frekvenssensitive områdene aktiveres ved ulike tonehøyder.
• Øretrompet - Kobler nesehulen med mellomøret (trommehulen). Den stabiliserer trykkutligningen mellom mellomøret og omverdenen. Den åpner vanligvis ved svelging; når den er stengt, synker lufttrykket i mellomøret, slik at øret føles blokkert. Når det eksterne lufttrykket endres kan vi høre en smellende lyd: øretrompeten åpnes og luft strømmer i trommehulen (hvis det eksterne lufttrykket er høyere) eller ut av det (hvis det eksterne lufttrykket er lavere).

Øre

• ytterøre - Styrer lydbølger inn i øregangen. Det består hovedsakelig av bruskvev.
• ekstern ørekanal - Leder lydbølger til trommehinnen. Huden langs øregangen produserer ørevoks, som beskytter den mot skader og infeksjoner. Overdreven ørevoks kan hindre passasje av lyd i ørekanalen og forårsake midlertidig hørselstap.
• mellomøre - Inneholder trommehulen og øreknoklene. Det er forbundet med svelghulet ved øretrompeten.
• det indre øret - Spiller en viktig rolle for balanse og hørsel.
• sneglehus- nerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne inneholder også informasjon som er ansvarlig for balanse, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
• hørsels- bane - Videreføring av hørselsnerven i hjernen. Dens aksoner sender et signal til hørselssenteret gjennom talamus.
• hørsels- senter - Et kortikalt område av hjernen som ligger i tinninglappen og behandler lyd. De frekvenssensitive områdene aktiveres ved ulike tonehøyder.
• Øretrompet - Kobler nesehulen med mellomøret (trommehulen). Den stabiliserer trykkutligningen mellom mellomøret og omverdenen. Den åpner vanligvis ved svelging; når den er stengt, synker lufttrykket i mellomøret, slik at øret føles blokkert. Når det eksterne lufttrykket endres kan vi høre en smellende lyd: øretrompeten åpnes og luft strømmer i trommehulen (hvis det eksterne lufttrykket er høyere) eller ut av det (hvis det eksterne lufttrykket er lavere).

Ørebein

• trommehinne - En membran som skiller det ytre øret fra mellomøret. Lydbølger gjør det vibrere, disse vibrasjonene overføres til ossicles. Når en paracentesis gjennomføres, gjøres det et lite innsnitt på trommehinnen, slik at puss fra det betente mellomøret kan dreneres.
• hammer - Den ytterste av øreknoklene som sender vibrasjoner i trommehinnen til ambolten.
• ambolt - Den sentrale øreknokkelen som sender vibrasjoner fra hammeren til stigbøylen.
• stigbøyle - Den innerste øreknokkelen som overfører vibrasjoner fra ambolten til sneglehuset. Det er det minste benet i menneskekroppen.

Sneglehus

• 3 bueganger - De gjenkjenner vinkelakselerasjon i hodet. Når hodet snur i en retning, blir et signal generert i reseptorene for de halvsirkelformede kanalene. Dette signalet blir deretter overført til hjernen av aksonene til sneglehusnerven (nervus vestibulocochlearis).
• øvre kanal - Væsken i den øvre kanalen (perilymfen) vibreres av stigbøylen. Vibrasjonen av væsken sprer seg mot spissen av sneglehuset.
• midtre kanal - Den er skilt fra den øvre kanalen av Reissnersmembranen, og fra den nedre kanalen av basilarmembranen. Det er fylt med væske (endolymfe).
• nedre kanal - Den er fylt med væske (perilymfe). Vibrasjoner sprer seg fra spissen mot bunnen av sneglehuset i denne kanalen.
• sneglehusnerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne nerven bærer også informasjon som hjelper balansen, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
• der runde vindu - Den er dekket med et bindevevsmembran. Vibrasjoner sprer seg i væsken og fyller den nedre sneglehuskanalen mot det runde vinduet. Den runde vinduet er «utgangen» av sneglehuset.
• det ovale vindu - Det er dekket med et bindevevsmembran kalt den ovale membranen. Bunnen av bøylen passer perfekt med det. Vibrasjoner i bøylen blir overført til væsken som fyller den øvre sneglehuskanalen ved membranen. Den ovale vinduet er «inngangen» til sneglehuset.

Cortisorgan

• hårcelle - Når vibrasjon absorberes beveger basilarmembranen og tektorialmembranen seg i forhold til hverandre. Tektorialmembranen skyves mot hårene på hårcellene i Cortisorganet og bøyer dem, og dette genererer et signal i cellene. Kontinuerlig eksponering av støy kan føre til ødeleggelse av hårcellene, som videre kan føre til permanent hørselstap. Tilstrekkelig støybeskyttelse på arbeidsplassen er derfor svært viktig.
• tektorialmembran - Når vibrasjon absorberes beveger basilarmembranen og tektorialmembranen seg i forhold til hverandre. Tektorialmembranen skyves mot hårene på hårcellene i Cortisorganet og bøyer dem, og dette genererer et signal i cellene.
• basilarmembran - Det absorberer vibrasjoner som sprer seg i sneglehusvæsken og det begynner å vibrere. Det gjør at basilarmembranen og tektorialmembranen beveger seg i forhold til hverandre.
• nervefiber

Tonotopi