Øret og hørselmekanismen
Øret og hørselmekanismen
Ørene omdanner luftvibrasjoner til elektriske signaler som deretter blir behandlet av hjernen.
Klasser 6 – 12
mozaLink
/Nettlenke
Spørsmål
- Sant eller usant? Sneglehuset er fylt med en væske som vibreres ved bevegelse av bøylen.
- Sant eller usant? Lyder av samme frekvens absorberes alltid på samme sted i sneglehuset.
- Sant eller usant? Den ytterste øreknokkel, som er koblet til trommehinnen, er ambolten.
- Sant eller usant? Lydbølger skaper signaler i øretrompeten.
- Sant eller usant? Øretrompeten er også kjent som tuba auditiva.
- Sant eller usant? Bunnen av stigbøylen passer perfekt inn i det ovale vinduet i sneglehuset.
- Hvilket frekvensområde kan et sunt øret oppfatte?
- Hvilken type av lyd absorberes ved bunnen av sneglehuset?
- I hvilken flik av hjernebarken ligger hørselssenteret?
- Hva forbinder trommehulen med svelghulen?
- Hva skiller det ytre øret fra mellomøret?
- I hvilken del av øret genereres elektriske signaler?
- Hvor ligger sneglehuset?
- Hva slags vev utgjør hoveddelen av det ytre øret?
- Hvilke av følgende bein er ikke en øreknokkel?
- Hvor blir følelsen av lyd produsert?
- Hvor blir lavere frekvensvibrasjoner som genereres av dype lyder absorbert?
- Hvilken hjernenerve kalles nervus vestibulocochlearis?
- Hvor ligger øreknoklene?
Scener
Hørselsmekanisme
- ytterøre - Styrer lydbølger inn i øregangen. Det består hovedsakelig av bruskvev.
- ekstern ørekanal - Leder lydbølger til trommehinnen. Huden langs øregangen produserer ørevoks, som beskytter den mot skader og infeksjoner. Overdreven ørevoks kan hindre passasje av lyd i ørekanalen og forårsake midlertidig hørselstap.
- mellomøre - Inneholder trommehulen og øreknoklene. Det er forbundet med svelghulet ved øretrompeten.
- det indre øret - Spiller en viktig rolle for balanse og hørsel.
- sneglehus- nerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne inneholder også informasjon som er ansvarlig for balanse, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
- hørsels- bane - Videreføring av hørselsnerven i hjernen. Dens aksoner sender et signal til hørselssenteret gjennom talamus.
- hørsels- senter - Et kortikalt område av hjernen som ligger i tinninglappen og behandler lyd. De frekvenssensitive områdene aktiveres ved ulike tonehøyder.
- Øretrompet - Kobler nesehulen med mellomøret (trommehulen). Den stabiliserer trykkutligningen mellom mellomøret og omverdenen. Den åpner vanligvis ved svelging; når den er stengt, synker lufttrykket i mellomøret, slik at øret føles blokkert. Når det eksterne lufttrykket endres kan vi høre en smellende lyd: øretrompeten åpnes og luft strømmer i trommehulen (hvis det eksterne lufttrykket er høyere) eller ut av det (hvis det eksterne lufttrykket er lavere).
Øre
- ytterøre - Styrer lydbølger inn i øregangen. Det består hovedsakelig av bruskvev.
- ekstern ørekanal - Leder lydbølger til trommehinnen. Huden langs øregangen produserer ørevoks, som beskytter den mot skader og infeksjoner. Overdreven ørevoks kan hindre passasje av lyd i ørekanalen og forårsake midlertidig hørselstap.
- mellomøre - Inneholder trommehulen og øreknoklene. Det er forbundet med svelghulet ved øretrompeten.
- det indre øret - Spiller en viktig rolle for balanse og hørsel.
- sneglehus- nerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne inneholder også informasjon som er ansvarlig for balanse, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
- hørsels- bane - Videreføring av hørselsnerven i hjernen. Dens aksoner sender et signal til hørselssenteret gjennom talamus.
- hørsels- senter - Et kortikalt område av hjernen som ligger i tinninglappen og behandler lyd. De frekvenssensitive områdene aktiveres ved ulike tonehøyder.
- Øretrompet - Kobler nesehulen med mellomøret (trommehulen). Den stabiliserer trykkutligningen mellom mellomøret og omverdenen. Den åpner vanligvis ved svelging; når den er stengt, synker lufttrykket i mellomøret, slik at øret føles blokkert. Når det eksterne lufttrykket endres kan vi høre en smellende lyd: øretrompeten åpnes og luft strømmer i trommehulen (hvis det eksterne lufttrykket er høyere) eller ut av det (hvis det eksterne lufttrykket er lavere).
Ørebein
- trommehinne - En membran som skiller det ytre øret fra mellomøret. Lydbølger gjør det vibrere, disse vibrasjonene overføres til ossicles. Når en paracentesis gjennomføres, gjøres det et lite innsnitt på trommehinnen, slik at puss fra det betente mellomøret kan dreneres.
- hammer - Den ytterste av øreknoklene som sender vibrasjoner i trommehinnen til ambolten.
- ambolt - Den sentrale øreknokkelen som sender vibrasjoner fra hammeren til stigbøylen.
- stigbøyle - Den innerste øreknokkelen som overfører vibrasjoner fra ambolten til sneglehuset. Det er det minste benet i menneskekroppen.
Sneglehus
- 3 bueganger - De gjenkjenner vinkelakselerasjon i hodet. Når hodet snur i en retning, blir et signal generert i reseptorene for de halvsirkelformede kanalene. Dette signalet blir deretter overført til hjernen av aksonene til sneglehusnerven (nervus vestibulocochlearis).
- øvre kanal - Væsken i den øvre kanalen (perilymfen) vibreres av stigbøylen. Vibrasjonen av væsken sprer seg mot spissen av sneglehuset.
- midtre kanal - Den er skilt fra den øvre kanalen av Reissnersmembranen, og fra den nedre kanalen av basilarmembranen. Det er fylt med væske (endolymfe).
- nedre kanal - Den er fylt med væske (perilymfe). Vibrasjoner sprer seg fra spissen mot bunnen av sneglehuset i denne kanalen.
- sneglehusnerve - Den åttende hjernenerve, som bærer signaler fra sneglehuset i det indre øret til hjernen. Denne nerven bærer også informasjon som hjelper balansen, derfor kalles den også nervus vestibulocochlearis.
- der runde vindu - Den er dekket med et bindevevsmembran. Vibrasjoner sprer seg i væsken og fyller den nedre sneglehuskanalen mot det runde vinduet. Den runde vinduet er «utgangen» av sneglehuset.
- det ovale vindu - Det er dekket med et bindevevsmembran kalt den ovale membranen. Bunnen av bøylen passer perfekt med det. Vibrasjoner i bøylen blir overført til væsken som fyller den øvre sneglehuskanalen ved membranen. Den ovale vinduet er «inngangen» til sneglehuset.
Cortisorgan
- hårcelle - Når vibrasjon absorberes beveger basilarmembranen og tektorialmembranen seg i forhold til hverandre. Tektorialmembranen skyves mot hårene på hårcellene i Cortisorganet og bøyer dem, og dette genererer et signal i cellene. Kontinuerlig eksponering av støy kan føre til ødeleggelse av hårcellene, som videre kan føre til permanent hørselstap. Tilstrekkelig støybeskyttelse på arbeidsplassen er derfor svært viktig.
- tektorialmembran - Når vibrasjon absorberes beveger basilarmembranen og tektorialmembranen seg i forhold til hverandre. Tektorialmembranen skyves mot hårene på hårcellene i Cortisorganet og bøyer dem, og dette genererer et signal i cellene.
- basilarmembran - Det absorberer vibrasjoner som sprer seg i sneglehusvæsken og det begynner å vibrere. Det gjør at basilarmembranen og tektorialmembranen beveger seg i forhold til hverandre.
- nervefiber
Tonotopi
According to tonotopy, the pitch is determined by where the vibration is generated along the basilar membrane in the inner ear. Higher frequency sounds cause vibrations of higher frequency in the liquid, which are absorbed in the initial section of the membrane. Lower frequency vibrations generated by deep sounds enter the cochlea and are absorbed closer to the tip. When a vibration is absorbed, an electrical signal is produced, which is transmitted into the brain. The pitch of the sound is encoded by the site of absorption.
Georg von Békésy (1899–1972), a Hungarian-American biophysicist, proved this theory through various experiments. His discoveries significantly advanced the understanding of the mechanism of hearing. In 1961, he was awarded the Nobel Prize in Physiology or Medicine 'for his discoveries of the physical mechanism of stimulation within the cochlea.'
Lyd er vibrasjoner i luften som ørene våre oppfatter. Normale ører kan oppfatte lydbølger med frekvenser fra omkring 20 til 20 000 Hz. Dette spekteret blir mindre ved aldring eller støyeksponering.
Lydbølger skaper signaler i det indre øret som blir overført til hørselsbarken av sneglehusnerven og hørselsbanen. Lydfølelsen blir produsert i hørselssenteret.
Lydbølger sendes inn i øregangen via ytterøret. Lydbølger får trommehinnen som lukker øregangen, til å vibrere. Vibrasjoner i trommehinnen overføres til sneglehuset gjennom øreknoklene – hammeren, ambolten og stigbøylen.
Bunnen av stigbøylen passer perfekt inn i det ovale vinduet i sneglehuset. Basilarmembranen er plassert inne i sneglehuset. Den går langs spissen av sneglehuset hvor det snur og fortsetter inn i Reissnermembranen (spiralkanalen). Membranene deler sneglehuset på langs inn i tre hulrom: nedre kanal, midtre kanal og den øvre kanalen.
Sneglehuset er fylt med en væske som vibreres av stigbøylen. Lyder med høyere frekvens forårsaker høyfrekvente vibrasjoner i væsken som blir absorbert i den første delen av membranen. Vibrasjoner med lavere frekvens som genereres av dype lyder går inn i sneglehuset og blir absorbert nærmere spissen. Når en vibrasjon blir absorbert, blir et elektrisk signal sendt inn i hjernen. Tonen er kodet av området av absorbering: dette kalles tonotopi.
Elektriske signaler genereres i Cortisorganet. Vibrasjoner som sprer seg inne i sneglehuset skyver tektorialmembranet mot cellene i hårene på basilarmembranen og bøyer dem slik at et signal genereres i cellene. Deretter forvandler Cortisorganet vibrasjoner til elektriske signaler som sendes inn i hjernen ved sneglehusnerven og deretter inn i hørselssenteret av hørselsbanen. Til slutt blir en lydfølelse produsert i hjernebarken.